Mitt livstre råtnet bort i en strøm av forakt
Jeg dvelte i skyggenes bekmørke blomstereng
Avmaktsrustne kjettinger tvang meg i kne
Lenket meg til det jeg ikke ville se
Det jeg elsket ble til støv
Alt jeg hadde kjært ble sakte fortært
Svakhet ble kronet til konge
Jeg reiser meg, suveren
Med hodet hevet i all prakt
Med blodet brusende hevet over all forakt
I total triumf, et tempel i meg selv
Jeg reiser meg suveren
I en annen tid ville alt vært som før
I en annen tid ville jeg aldri slått tilbake
Jeg har aldri før vært våken
Aldri sett så klart, som jeg nå gjør
Jeg manifesterer som en koksgrå diamant
Bølgen bryter over med en voksende kakofoni
Bryggen knaker som en blodkarseksplosjon
Min resolusjon er satt
Ingenting er som før
pagaliau Deividukas musu ikeltas! man jis geriausias atlikejas dainos kosmines gaila netopina nors radijai groja ji bet stilistika rokava ir i didziuosiuos neprasimusa vakar nauja isleido vokalas jo isdauze mane visai dienai
vykti ir kažkaip
susitvarkyti. Tokios problemos MANE užklumpa.“
Rusas atsako:
„Taip, nesakyk man, karas MAN yra didelis vargas.“
„O, nejuokink manęs. Kokių problemų TU gali turėti? Pasiimk šautuvą
ir eik į frontą.“